Historien vi er i ferd med å skape
TREATMENT
Så er vi med Joachim og faren hans i butikken. De to står og forsøker å finne ut hvilken type egg de skal kjøpe. Joachims far leser på en av kartongene, mens Joachim ser litt apatisk rett på eggereolen. På vei gjennom butikken ser vi flere som snufser og gråter. Én dame kommer bort og hilser på dem og sier til Joachim at hun tenker på ham. Joachim virker uberørt.
Det er strålende sommer. Joachims far pakker ut maten på kjøkkenet mens han snakker med Joachims mor. De snakker hverdagslig, men det er et hint av alvor i rommet. Så ringer det på døren. Joachim åpner og Kadir står utenfor. Kadir gir Joachim en kraftig omfavnelse.
Etterpå sitter de i Joachims hide-out over garasjen. Kadir snakker usikkert med Joachim om hvordan han har det. Joachim sier at alt er bra, at han ikke trenger å ta i ham med silkehansker. Så snakker de om ting som interesser dem: gaming, japanske tegneserier, «Manga», og den japanske animerte tv-serien «Naruto».
Noen dager senere skal det være markering på Rådhusplassen. Kadir spør Joachim om de skal dra dit sammen, men Joachim vil ikke dra. Han vil nyte sommeren og livet og forstår ikke hvorfor det er så viktig for alle å dra på markeringen. Kadir reiser til Oslo uten ham og Joachim blir hjemme og gamer.
Joachim og Kadir begynner på videregående sammen i Oslo sentrum. Det er første skoledag og alle elevene er samlet for informasjon og minnestund for Utøya. Joachim, som har vært oppglødd for skolestart, sukker og er lei over at alt rundt ham skal handle om Utøya og at alle skal være triste hele tiden. Utøya-båndet som han stadig har rundt håndleddet, dytter han innunder jakkeermet.
Skolen de har begynt på har stor emo, punk og bohemkultur med tenåringer som er engasjert i politikk, filosofi, kultur, mer allsidig enn den lille skolen på Nesodden. Den politiske normen er venstrelent.
Etterpå, utenfor skolen, møter Joachim og Kadir Sara, som går musikklinje på 2. året. Sara er bohem, røyker, og utstråler at hun gir faen i det meste, hun virker veldig kul. Joachim og Kadir oppdager at Sara også er nerd på ting de liker, manga, anime, etc. Joachim, Kadir og Sara blir et trekløver i løpet av oppstarten på skolen. De møtes i friminuttene, henger på Outland (butikk for tegneserier, fantasy, sci-fi, manga og kort- og brettspill) etter skolen, diskuterer filmer, blir med hverandre hjem og bytter tegneserier, gamer og spiller samlekortspillet Magic: The Gathering. Joachim og Kadir synes Sara er veldig kul. Det viser seg også at hun er lesbisk, og desto mer kul blir hun i deres øyne når de kan diskutere jenter med henne som «en av gutta».
Sara tar med Joachim og Kadir på sin første fest på videregående. Dette er en fest med Saras miljø, musikklinjen og kunstlinjen, og det er mye alkohol og også en stor hasj-kultur. Sara tilbyr guttene hasj som hun sier hun har skaffet fra en kompis. Joachim er skeptisk, men Kadir er ivrig på å teste det ut og overtaler Joachim til at de skal røyke sammen. Alle tre røyker seg steine og har det kjempegøy sammen.
På festen glir samtalen over på 22. juli. Kadir kaster seg inn i diskusjonene, mens Joachim ikke er særlig interessert. Folk messer «mer demokrati» og Sara bryter inn og sier fuck demokrati, argumenterer for at alt bare er kapitalisme uansett, at pengesystemet er et sviktende system, at u-landsgjelden er på mer penger enn det finnes i verden og at anarki er det beste vi kan håpe på. Noen diskuterer med henne, mens andre finner henne usaklig.
På sin andre psykologtime introduserer Barbara Joachim for en praktisk øvelse: T.R.E, som skal få kroppen til å riste. Hun forklarer han at ved å få seg selv til å riste slik, kvitter man kroppen for stress. Joachim synes det virker som en teit greie, men han begynner å like Barbara og gjør som hun sier.
Etter skolen; Joachim og Sara venter på Kadir utenfor skolen. Kadir kommer ut med en gjeng av litt mer streite, populære elever. Han sier noe som får dem til å le. Kadir får øye på Joachim og Sara som venter på ham. Han unnskylder seg og går og møter dem. Sara spør hvem faen streite-gjengen var, og Kadir trekker på skuldrene og sier det er noen folk han er blitt kjent med.
Joachim, Kadir og Sara går og henger på Outland og diskuterer manga. De ender opp med å kjøpe magic-kort. På vei ut fra Outland passerer den samme gjengen Kadir snakket med. Det er som om Kadir blir tatt på fersken. Gjengen stopper opp og ser på kjøpene, som Kadir raskt legger ned i posen. En fra gjengen kommenterer at han ikke visste at Kadir var en jævla nørd. De ler og går. Kadir er tydelig flau. Sara sier at han skal gi faen i dem, at det å hige etter anerkjennelse fra den sosiale eliten er akkurat det samme som å tenke på en diktator som et overmenneske. Det er antidemokratisk. Kadir svarer han trodde at Sara uansett var antidemokratisk. Sara ler og klatrer impulsivt opp på et stillas som er montert utenfor en av fasadene i skippergata. Sara klatrer videre opp stillaset og får med seg de to andre, som åpenbart synes det er en ganske sprø ting å gjøre. De klatrer til toppen og setter seg på et hustak og røyker weed. Sara spør om de skal på fest igjen i kveld. Kadir sier, det er jo tirsdag?!
De er på festen. Kadir peker ut en jente han liker godt og går bort til en gruppe hvor hun sitter. Joachim og Sara drikker, mens Kadir diskuterer med noen gutter i gruppen, nihilistiske 4chan-entusiaster som priser Breivik humoristisk. Kadir argumenter for at selv om humor er et viktig verktøy for å håndtere vanskelige ting, kan det være en tynn linje mellom uskyldig komedie og skjult propaganda for høyreekstremisme. Kadir blir kritisert for snobbete politisk korrekthet, til det kommer frem at Joachim var på Utøya, og tonen endrer seg. Nihilismen byttes ut med andektighet og alle vil høre Joachim fortelle sine opplevelser. Her oppdager Joachim at som offer fra Utøya blir han festens mest interessante person. Kadir legger merke til at jenta han liker bare er opptatt av Joachim som forteller om hva han opplevde. Etter en stund blir Joachim sittende med en annen søt jente som spør ham om han ikke reddet noen på Utøya, og Joachim sier joda, han gjorde det. Kadir og Sara drikker og ler av ham bak ryggen hans, og når Joachim og jenta begynner å kline i sofaen, kommer Kadir og Sara bort og saboterer for Joachim. I et forsøk på å trekke ham ned på jorda, dummer de ham ut foran jenta og tar ham med ut på byen. Joachim blir først sint, men etterpå er det bare morsomt. Sara spør hvorfor han ikke har sagt at han var på Utøya. Joachim trekker på skuldrene. Steine og fulle løper de rundt i byen og gjør sprø ting.
Her får vi det første av 3 flashbacks til 17.juli, dagen før Joachim drar på Utøya. Joachim og Kadir er på stranden på Nesodden. Det er sol og fargene er varmere. De snakker om hvordan det vil bli på videregående. Kadir sier at på en ny skole kan man lage en ny persona, begynne på nytt og ikke være så jævla outsider. Joachim sier han bare håper det må finnes én jente der som både er nerd og pen. OG vil ha en stygg fyr som deg, legger Kadir til. De ler. Så drar de for å rekke den årlige sommerfesten i hagen til Kadir. Joachim spør hvorfor ikke Kadir vil bli med på Utøya i morgen. Kadir svarer at han ikke sverger til et spesifikt parti. Joachim sier, drit i politikken, det er gøy med leir. Det er søte jenter, dansegulv og speed-dating.
Joachim hos psykologen. Han gjør en risteøvelse igjen, og denne gangen tar kroppen liksom over og rister uten at han kan kontrollere det. Joachim synes det er merkelig. Etterpå ber Barbara ham puste dypt, og hver gang han puster ut, presser hun på brystet hans. Joachim opplever her at han, for første gang på lenge, kan puste skikkelig. Det er som om han har gått i månedsvis og pustet ti prosent av hva man egentlig skal. Etterpå føler han seg veldig bra.
Han spiser middag med foreldrene sine. De spør hvordan timene med psykologen går. Joachim svarer at det virker litt alternativt og new age, men at jo, det er fint. Hun er kul. De spør ham om han har noen planer for høstferien. Joachim trekker på skuldrene.
Her følger en montasje av Joachim, Kadir og Sara som gjør ting sammen i ferien. Vi ser dem løpe ut av skolen siste dag, de løper rundt i byen, klatrer flere stillaser, gjør små parkour-stunts, røyker weed på stranden på Nesodden, blir oppdaget av en voksen og må løpe, de gamer hjemme hos Joachim, spiller magic, røyker weed i rommet over garasjen, de klatrer rundt på hustak, egger hverandre til å hoppe fra ett hustak til et annet (med relativt korte avstander, uskyldig moro med litt høy risk), de ser på Naruto sammen, hvor karakterene er tre ninjaer, to gutter og en jente, som løper rundt. De finner et lite falleferdig hus i skogen på Nesodden, etablerer det som et klubbhus man kan røyke weed i, i fred fra voksne, de løper skække rundt i skogen og leker Naruto, omgitt av høstens farger.
Joachim hos psykologen igjen. Barbara sier at hun vil at Joachim skal forsøke å huske hva som skjedde på Utøya. Joachim begynner å fortelle, men etter en stund stopper Barbara ham. Hun sier at Joachim ikke «husker» hva som skjedde, at han bare forteller en fortelling han har laget seg av hva som skjedde, og at han gjemmer seg bak den. Hun vil at han skal forsøke å leve seg inn i det som skjedde. Joachim forsøker dette, men idet han kommer så vidt i kontakt med minnene sine skikkelig, reagerer han. Joachim blir frustrert og sier at Barbara ikke kan vite hva han husker og ikke. Han spør hva som egentlig gjør henne til en ekspert. De rister og puster og alt det der, men har hun noen gang hatt en massemorder etter seg? Eller sett døde kompiser rundt seg? Barbara sier nei, hun har ikke det. Joachim sier at han følte seg dritbra etter pustingen, men etterpå var det noen barn som skrek, og da ble han bare redd. At han vet ikke om han blir noe bedre av denne behandlingen. Barbara forteller at selv om hun ikke har opplevd det Joachim har opplevd, så har hun vært feltpsykolog i Afghanistan og snakket med folk som har mistet armer og bein og sett vennene sine sprengt i fillebiter. Dette gjør inntrykk på Joachim. Barbara sier hun vet godt hvordan folk reagerer, og det er det som gjør henne til ekspert. Hun sier at Joachim kan ikke få gode følelser tilbake, og ikke de dårlige. At om han skal føle noe igjen, så innebærer det også alt det vonde han har fortrengt.
Det er slutten av høstferien og trekløveret sitter på rommet til Joachim over garasjen og ser på Naruto. Kadir får en idé: De burde reise til Japan sammen! Alle tre synes det er en fantastisk idé. Men åpenbart helt usannsynlig. Når skulle de gjort det? Og Japan er altfor dyrt. Joachim sier at faren hans har gode kontakter i Japan gjennom jobben. Sara sier at hun har hørt om folk som får permisjon fra skolen, hvis man søker om en tur som kan bidra til utdannelsen på et vis. Joachim sier at han vedder på at han kan fikse en Japan-tur. Sara påpeker det økonomiske, men Joachim sier, slapp av, jeg skal løse det.
Joachim hos Barbara. Hun spør ham hvordan han har det. Joachim unnlater å fortelle henne om hvordan han har reagert på lyder. De snakker litt løst og fast, før hun ber Joachim igjen om å forsøke å leve seg inn i traumene sine. Joachim begynner å gjøre som hun sier, men raskt glir han over i å late som og vi hører ham fortelle ting som ligner mer på når han snakker om det på skolen. Han spiller skuespill for henne. Vi ser at Barbara skjønner det, men hun sier ingenting, nikker og sier fint. Etterpå gjør de risteøvelsen igjen.
Sara kommer med skriftlig signert papir fra sin mor om at hun har tillatelse til å bli med til Japan. Trekløveret går inn i resepsjonen på skolen og leverer søknaden sin om en ukes permisjon fra skolen for å reise til Japan, lære om kulturen, og holde en presentasjon for skolen når de kommer hjem. Så drar de ut i byen for å gjøre parkour. Denne gangen tar Joachim flere drøye sjanser, han hopper fra hustak med mye større avstand. Sara ler, synes det er vilt og hopper etter. De presser Kadir til å gjøre det samme. Han later som han også synes det er kult.
Trekløveret og fem-seks andre sitter på fest i klubbhuset. De røyker og drikker og det er god stemning. Kadir snakker til alle i rommet om en politisk mening han har, og ved første mulighet skyter Joachim inn at «Da jeg var på Utøya...», og blir samtalens sentrum igjen. Joachim forteller at en jente han gikk kjærlighetsstien med, ble skutt og døde i armene hans. Folk er fjetret og Kadir er sur.
På skolen kommer Sara triumferende ut i bakgården med et papir. De har fått innvilget permisjon til å dra til Japan. Alle tre er ekstatiske, de kan nesten ikke tro det. Etter skolen sniker de seg gjennom gjerdet til et uferdig parkeringshus og røyker weed på toppen. På bakken nedenfor får de øye på securitas. Joachim finner noe byggemateriale som han begynner å kaste ned på gaten nedenfor for å vekke oppmerksomheten deres. Kadir ber ham slutte, men de blir spottet av securitas og jaget. Når de flykter, havner de i en blindvei, og Joachim overtaler dem til å hoppe på en kran hvor det er over tjue meter rett ned. De unnslipper, og Sara syntes det var dødsfett med en flukt og farlig hopp. Kadir er mutt, sier ingenting.
Her kommer andre flashback til 17.juli. Ute i hagen hos Kadirs foreldre sitter Kadir og Joachim med sine familier og noen venner, og spiser middag. Vi får ser hvor gode familier både Joachim og Kadir har, hvor godt de kommer overens. Kadir og Joachims fedre diskuterer politikk så busta fyker. Det er en vakker sommerkveld og god stemning. Etter middagen er det dans i stuen. Joachims far danser til Sting med stilige moves og Joachim og Kadir er med.
De reiser til Japan, Joachim, Kadir og Sara, sammen med Joachims foreldre. Sara har bare med seg en liten sekk som bagasje i motsetning til alles store kofferter. Hun virker utilpass sammen med Joachims foreldre, når hun får boardingpass av dem og sånn. Men stemningen er god, selv om Joachim og Kadir stadig slenger sarkastiske kommentarer og griper muligheter for å drite hverandre ut.
Dagen etter tar Joachim sekken sin og går ut av døren om morgenen, men i stedet for å gå på skolen går han opp til rommet over garasjen og sitter der og gamer alene. Utpå dagen kommer Kadir innom og spør Joachim hvor han var. Joachim trekker på skuldrene, sier han ikke følte seg helt bra.
Joachim blir hjemme hele uken, han forteller foreldrene sine at han ikke føler seg helt bra. Om kvelden hører han dem diskutere. Moren sier til faren Joachim kan ikke slutte å gå på skolen. Faren svarer at de bør gi ham slitt slækk i denne tiden, Joachim har aldri skulket noe særlig før.
På fredagen drar Joachim og Kadir til byen, møter Sara og stikker på fest i en stor bygårdsleilighet. Joachim passer på at Utøya-båndet på håndleddet er synlig. Alle tre røyker seg steine. Kadir henger med en gruppe som åpenbart er festens mest populære folk. Kadir forsøker å hevde seg blant dem, og i en samtale tar Kadir helt avstand fra de nerdetingene han og Joachim liker. Joachim og Sara overhører samtalen, og eksponerer Kadir slik at alle i gruppen skjønner at Kadir har løyet for dem. Senere på kvelden sitter Joachim igjen og snakker om Utøya. Han forteller hele rommet at han reddet en jente som var blitt skutt. Folk lytter med store øyne. Kadir kommenterer at det med jenta er nytt for ham, hvorfor har ikke Joachim fortalt det før? Joachim sier at i terapien kommer ting sakte tilbake til ham, han har PTSD, i tilfelle Kadir kanskje har glemt det. Kadir svarer at det er vanskelig å glemme når han blir minnet på det hver eneste fest. Folk ser stygt på Kadir, og han trekker seg unna.
Etterpå går trekløveret fra festen sammen. Kadir er sarkastisk og stikkende mot Joachim og kommenterer hva faen som er vitsen med å henge ham ut. Joachim svarer med å spørre ham hvorfor han er så redd for å være seg selv, hvorpå Kadir spør Joachim hvem han synes lyver mest på fest for oppmerksomhet. Joachim får Sara til å henge seg på mot Kadir. Sara ser ut som hun morer seg over at Joachim og Kadir er spydige mot hverandre.
De stopper for å kjøpe kebab, men rett før de går inn, smeller det i en eksospotte i nærheten. Joachim, som nettopp smilte spydig mot Kadir, slutter brått å smile og skvetter til. Når de skal gå inn i sjappa, vil ikke Joachim ha kebab likevel. Han sier han venter utenfor. Når Kadir og Sara er gått inn, går Joachim sin vei, ned til båten og hjem, uten Kadir.
I en forstad utenfor Tokyo leier de en leilighet av en japansk landlady som Joachims far kjenner fra langt tilbake. Hun er veldig søt og høflig. I løpet av uken i Japan reiser de tre til steder de har planlagt å dra, men Joachim og Kadirs sarkasme mot hverandre vokser, det blir til en konkurranse om hvem som kan få med seg Sara på å drite ut den andre, og Sara virker som hun liker at de kjemper for å ha henne på parti. Joachim får med seg Sara på å drite ut Joachim en hel dag. Neste dag er Kadir inne i en butikk og Joachim og Sara sitter utenfor sammen. Sara, som alltid har en kul «whatever»-utstråling, blir plutselig «normal» med Joachim. Hun forteller ham stille, nå som det bare er de to et øyeblikk, at hun egentlig ble med til Japan for å være med Joachim, at hun liker ham kanskje som mer enn en venn, at hun er homofil, men bifil. Joachim blir helt satt ut. Hun tar hånden hans i sin og lener seg mot ham. Joachim, som alltid har drømt om en kul nerdejente, er tydelig preget. Rett før de skal kysse, hopper Kadir frem og Kadir og Sara ler seg ihjel. Sara sier, faen, du vil ligge med meg jo. De har lurt Joachim, som blir sprut rød og sint.
Slik blir denne turen og siste kvelden de er i Japan drar de ut på byen. Joachim og Kadir kjemper om hvem som kan gi mest faen overfor Sara. De kjøper hasj av noen på et hjørne og til slutt stjeler de fra en kiosk og blir tatt. Det viser seg at eieren av kiosken er naboen til landladyen de bor oss. Joachim, Kadir og Sara står slukøret foran foreldrene til Joachim, mens kiosk-eieren sint snakker med Landladyen, som er helt ute av seg. Kiosk-eieren truer med å ringe politiet og Joachim og Kadir skylder på hverandre. De blir bedt om å tømme lommene og hasjen kommer på bordet. Joachims far og landladyen får løst det med kiosk-eieren, men etterpå er det månelyst. Joachims far kjefter heftig på de tre, og etterpå ringer han Kadirs foreldre, noe som stresser Kadir ekstremt.
Når de reiser hjem er stemningen kjølig. Sara gir faen. Etter Japanturen er vi tilbake på skolen. Kadir blir med Joachim hjem, men de har ikke så mye å si til hverandre. De gamer uten å snakke sammen. Kadir overnatter hos Joachim, de sover begge i Joachims store seng.
Her får vi siste 17.juli-flashback. Joachim og Kadir ligger i sengen og snakker om følelsene sine. Vi hører sommerfesten utenfor. Kadir kryper mot Joachim, legger seg i skje med ham, Joachim dytter ham vekk, de ler, tuller med intimitet. Til slutt faller de, to heterofile tenåringer, til ro liggende i skje.
Tilbake i nåtid. De ligger ved siden av hverandre i sengen. Stillhet. Kadir spør Joachim hvordan det går, egentlig. Joachim sier det er fint. Så sier de ikke mer.
Filmen begynner med Joachim (16) nede ved vannet. Det er sommer. Joachim ser ut over fjorden. Vi hører bølger, fuglekvitter, vinden i trærne, så vidt hørbare skrik. Joachim tar av seg skoene og legger telefonen i en av dem før han og stuper i vannet. Han legger på svøm, men begynner å synke. Han kaver mot overflaten, men synker ned i vannet, mot et voldsomt dypt mørke.
Joachim drar med foreldrene sine til begravelsen til et av ofrene fra Utøya, en jente fra Nesodden AUF som Joachim og Kadir kjente. Joachim sitter inne i kirken, omgitt av mennesker som gråter og snufser, mens han selv er like uttrykksløs som da han sto foran eggereolen. Han ser på bildet av den døde jenta, deretter rundt seg, og det er synlig at noe går opp for ham. Kisten bæres ut og Kadir klamrer seg hulkende til Joachim når den senkes i jorden. Joachim selv er stadig uttrykksløs, foruten en tankefull nyve i pannen.
Etter begravelsen blir Joachim med Kadir hjem. Han låser seg inne på do, lytter til trist musikk og forsøker å gråte. Til slutt gir han opp, går ut og foreslår for Kadir at de skal game. Joachim foreslår et skytespill, noe Kadir synes er merkelig rett etter den begravelsen de har vært i.
Joachim begynner i terapi. På sin første time møter han psykologen kommunen har utnevnt for ham, en dame som viser seg å være tåredryppende oversympatisk. Hjemme igjen ringer Joachims far til kommunen og raser. Han sier at hans sønn ikke trenger en psykolog som tilbyr kondolanser og papirlommetørklær. Joachim blir tildelt en ny psykolog.
Joachims nye psykolog heter Barbara. Barbara er en grepa dame med en rolig utstråling og væremåte som gir inntrykk av at hun var ung og frigjort på 60/70-tallet. I den første timen sammen snakker de bare. Joachim forteller Barbara at han tror ikke han trenger terapi, at han føler seg fin. Barbara nikker, men foreslår at de likevel skal møtes jevnlig fremover.
Joachim snakker med foreldrene sine. Han sier at han vil ta fri fra skolen en uke denne høsten og dra til Japan med Kadir og Sara, at det vil være godt for ham med et avbrekk. Joachims foreldre er motvillige, både for hva det koster og det å ta fri fra skolen, men Joachim bruker Utøya som et argument, at han trenger en avkobling, at det er mye stress med skolen. Joachims far ender litt nølende med å si at han skal ta kontakt med Kadirs foreldre og høre med dem. Så får vi se.
Joachim og Kadir møter Sara utenfor skolen. Joachim sier glisende at de har fått lov til å dra til Japan, så lenge skolen gir dem lov og Sara får lov av foreldrene sine. Sara sier det ikke er stress, hun får bare en skriftlig melding fra moren sin. Joachim sier at det eneste vi mangler nå er en god søknad til skolen hvor de legger vekt på Joachims vanskelige traume og behov for å få et avbrekk med noen venner, blandet med Japans pedagogiske fordeler. Sara spør hvor de skal få pengene fra til å dra. Joachim sier at det er ikke noe stress. Sara sier, ok, kanskje ikke, men likevel. Joachim sier at det blir billig, at faren hans har kontakter de kan bo hos, pluss masse bonuspoeng hos flyselskapet, det er ikke stress. Sara virker ikke helt overbevist.
Det er tentamen denne dagen og Joachim setter seg i klasserommet. Alle i klassen jobber konsentrert. I klasserommet ved siden av er det høylytt snakk. Læreren ber dem ignorere at det er kjemitime med 3.klasse i rommet ved siden av. Plutselig smeller det, noe så inni helvetes høyt, på andre siden av veggen. Noen jenter i klasserommet skriker og Joachim reagerer. I et kort flash, tidelen av en sekund ser vi vann stige oppover i rommet. Joachim prøver å sitte stille, men mens alle rundt han er normale, opplever han det som om han drukner. Joachim reiser seg fra pulten, tar sekken sin og går mot døren. Læreren prøver å si at han ikke bare kan gå, men Joachim ignorer henne, han går ut fra skolen, gjennom byen, hyperoppmerksom på alle rundt ham som passerer, biler og lyder. Han tar båten hjem til Nesodden, går opp på rommet sitt og legger seg i sengen under dyna, ser opp i taket. Han er var på alle små lyder i huset.