SYNOPSIS

Ronja, en ambisiøs regissør i begynnelsen av trettiårene, befinner seg i Japan for å spille inn en storslått samuraifilm – en hyllest til farens legendariske vikingfilm Jarl. Faren Geir, den gang en karismatisk skuespiller, er nå alvorlig syk hjemme. Oppslukt av prosjektet, og drevet av ønsket om å fullføre filmen før faren går bort, kaster Ronja seg inn i arbeidet, vekk fra farens sykdom.

Men når hun får vite at farens tilstand har forverret seg dramatisk, begynner Ronjas fasade å slå sprekker, og på vei tilbake til hotellet får hun et panikkanfall. Hun ringer faren igjen, men han snakker om filmen, som om ingenting har skjedd, og Ronja spiller med, ikke klar for å konfrontere sannheten.

Neste dag forsøker hun å gjennomføre opptaket av filmens klimaktiske kampscene, men koreografien til samuraiene, og minnene om vikingkampen hun så som barn på sett kolliderer foran henne. Hun ser farens død i samuraienes kamp, og et nytt panikkanfall rammer henne, denne gangen kraftigere, og foran hele crew.

Innspillingsleder sender henne hjem for å ta en tidlig kveld, men tilbake på hotellet forsøker Ronja fortsatt å jobbe, uten hell. Hun unnslipper til hotellets røykeområde, hvor hun møter på hovedrolleinnhaver Kawamura. Skuespilleren spør om dødsscener er vanskelige for henne. Hun vifter det bort, men ordene treffer.

Tilbake på settet sliter Ronja med å regissere dødsscenen mellom samuraien og hans sønn. Uansett hva hun gjør, føler hun kun frustrasjon og tomhet. Alt virker feil, og etter å presse teamet sitt til randen eksploderer hun mot både innspillingsleder og Kawamura. Skamfull går hun for å ringe faren om råd, men når han ikke svarer, skyller minnene hun har forsøkt å fortrenge over henne. Hun husker da faren fortalte om sykdommen og hvor lite tid som var igjen. Ronja innser at filmen aldri bare handlet om faren, men om hennes egen sorg. Når faren endelig svarer, forstår hun hva hun må gjøre.

Med hodet klart klarer Ronja endelig å regissere dødsscenen. Hun gir slipp og lar seg selv føle på sorgen hun så desperat har kjempet mot, og bryter sammen idet hun innser at hun er i ferd med å miste faren for alltid. Med scenen i boks, men filmen fortsatt langt fra ferdig, forlater Ronja settet. Hun tar farvel med teamet og drar hjem for å tilbringe den gjenværende tiden med faren – vel vitende om at noen ting er viktigere enn selv de mest dyrebare ambisjoner.